Good company in a journey makes the way seem shorter. — Izaak Walton

En ny dag vil komme. Palladium vil forandre seg nok en gang.

I vest herjer splittelse og intriger. En skygge innad vokser og Western Empire blir sterkere på alle fronter samtidig som det forvitrer innenfra som et bladløv falt langt fra sitt tre. Vil det spire og gro til et nytt tre eller vil bli til jord for alltid.

I øst repeterer historien seg. Grådighet skal bygge et nytt rike basert på gamle skikker. Det er kort vei til land og rikdom, men det er kortere vei til smerte og evighet i mørke. Eastern Territory buldrer og vokser seg fram som en nyfødt baby, Tar det man ønsker, dreper det man ikke ønsker. Nord står for tur til å erobres, men først må man temme sitt eget rike.

Vil nord møte samme skjebne som Old Kingdom. Bli revet i filler, tygd, voldtatt og spyttet ut igjen. Northern Wilderness er ikke så lett å temme som man tror og kaldere vind kjennes for hvert stag man kommer nærmere. Varm ild klarer ikke å temme kulden enn så lenge.

I synd sitter to nasjoner og lever sitt eget liv. Så høye på sitt eget strå at de ikke forstår hva som skjer ute i den virkelig verden. Vil det være for sent når de først forstår? Timoro Kingdom og Land of The South Winds kjenner ikke når noe biter dem i foten, men vil de kjenne det når noen spiser av de hodet?

Magien blir sjeldnere men sterkere i Palladium. Det er slutt på de store slagene med ildfresne drager og Titaner som utkjemper slag mot demoner. Helter ser ut til å være en del av fortiden. Mørket har blitt byttet ut med ild. Varmen siger inn i komfortable hjem. Det er godt å ta seg glass vin og lukke øyne…..

………… helt til regnet kommer….